Å vokse ut av prinsesserollen

Artisten Some Feather slipper i dag låten «Princess Song», som tar et oppgjør med fortellingene jenter blir fortalt fra de er små.

08.03.2017

En prinsesse, slik vi kjenner henne fra eventyrene, er passiv og pen. Skjebnen hennes ligger i noen andres hender – før eller siden vil hun bli reddet av en prins. Prinsessen hjemsøker unge jenters liv, og innflytelsen hennes forsvinner ikke alltid etterhvert som en blir eldre.

«Princess Song», den nyste låta til artist Some Feather, aka Kristine Hovda, handler om å ta tilbake seg selv – fra andre, fra samfunnet, fra mytene. Her snakker hun om arbeidet med låten og musikkvideoen, og forklarer hvorfor hun valgte 8. mars som lanseringsdato.

Den utrolig flotte musikkvideoen kan du se i slutten av saken!

Hvordan ble låten «Princess Song» til? 

Princess Song ble skrevet i etterkant av et kjærlighetsforhold som tok slutt. Jeg hadde strukket meg så langt for å få det til å fungere, mye lenger enn jeg burde. Det kom til et punkt der jeg måtte spørre meg selv hvorfor jeg var så opptatt av denne mannen, hvorfor jeg trodde jeg trengte ham så veldig. Når man fornekter de indre varsellampene for mange ganger, slutter man å vite hva man føler. Og da er man ille ute.

Princess Song er en feiring av alt som ikke gikk etter boka. Alle feilene man gjør, alle følelsene som kommer i veien for de rasjonelle beslutningene, og som der og da framstår som store omveier. Men følelser er ikke omveier, de er kanaler inn til sannheten om oss selv. Kanskje viser det seg at vi ville noe annet enn det vi trodde.

I videoen klipper du av deg håret, de høyhælte skoene blir liggende igjen. Hva sier videoen om samfunnets forventninger til kvinner?

Vi leser noen ganger i mediene om «sterke kvinner», som om de er unntak fra regelen om hva en kvinne er. Når menn blir omtalt som sterke, er det ofte ment som noe på grensen til fascistisk. Med andre ord: menn er i utgangspunktet sterke, og når kvinner er det, er det noe vi skal applaudere. Men å være en sterk kvinne betyr ikke å være mest mulig lik den stereotypiske mannen. Da jeg klippet av meg håret kom jeg i kontakt med en ny og ukjent styrke i meg selv, en råskap og fandenivoldskhet som jeg ikke visste at jeg savnet. Jeg er jo en kvinne, så det er ikke sånn at jeg har funnet fram til noe maskulint i meg selv; disse egenskapene har vært der hele tiden.

Jeg syntes det var befriende å ikke skulle gå rundt og prøve å være vakker.

Jeg gjorde det fordi jeg kjente på en trang til å komme meg ut av rollen jeg fant meg selv plassert inn i, og jeg syntes det var befriende å ikke skulle gå rundt og prøve å være vakker, for en gangs skyld. Et skallet hode på en kvinne vekker kanskje assosiasjoner til tyskertøser, kreft, Britney Spears på sammenbruddets rand. Men hvis det noen gang har vært et øyeblikk da jeg virkelig heiet på Britney, var det jo da hun viste fingeren til hele verden og alt hun var forventet å leve opp til, og barberte av seg de lange lokkene. Kanskje har hun aldri vært mer på plass enn akkurat da.

For min egen del ble hårklippen en mulighet til å bli kjent med meg selv på nytt. Nå er jeg veldig glad i det korte håret mitt. Jeg føler meg ikke mindre vakker, tvert imot. Jeg er blitt mer glad i meg selv. Jeg kan være tøff og frampå, jeg kan være tilbaketrukket og sårbar. Det er greit, alt sammen.

Hvorfor har du valgt å lansere «Princess Song» på kvinnedagen? 

Å være sterk betyr for meg å eie alle sidene ved seg selv, å kunne gå i krigen når det er nødvendig, å elske uten forbehold, og å kunne sette grenser for seg selv og andre. Og det gjelder både for kvinner og menn. Jeg tror vi trenger nye forbilder, som ikke slår seg frem ved å fornekte egne og andres følelser, men som er sterke fordi de hele tiden øver seg i å lytte innover og handle utover. Jeg ville slippe Princess Song på kvinnedagen fordi jeg ønsker å være med på den prosessen. Å vokse ut av prinsesserollen handler ikke om å bli usårlig, men å skjønne at det er lov å gjøre feil, og at det er lov å be om hjelp, men hjelpen kommer ikke fra en prins på en hvit hest. For menn må også få slippe å skulle måtte være konger hele tiden, aldri vise svakhet, aldri tvile. Når vi slutter å gjøre menn til fienden kan vi til og med lære oss å stå sammen mot undertrykkende krefter, enten de bruker politisk, religiøs eller fysisk makt for å komme seg opp og fram.

Det kan være ubehagelig og skummelt å bli kjent med seg selv, og det er vel derfor vi prøver å unngå det så mye av tiden. Men det er først da vi virkelig kan oppleve kjærlighet, når vi kan våge å stå støtt i oss selv, og lære å si ja og nei med full tyngde.