Vi tror deg!

Andrea Voll Voldum og June Holm opplevde begge marerittet. Nå gir de sin støtte til andre voldtektsutsatte gjennom Vi tror deg-stiftelsen.

12.04.2017

Under Arbeid møter Andrea Voll Voldum og June Holm på et hotell i Bergen. Voldum har bare dager i forveien holdt appell på Torgallmenningen 8. mars, og denne kvelden skal de holde foredrag om den nye stiftelsen for bergensstudentene.

– Vi har forberedt oss lenge nå, og er ganske klare på hva vi mener. Målet er å engasjere flere unge stemmer i kampen mot voldtekt, sier June Holm.

Med sine sterke, personlige historier vil Voldum og Holm bekjempe voldtekt og overgrep gjennom sin nye stiftelse. Det var disse historiene som gjorde at de to møttes og senere skulle bli nære venner.

“Da jeg møtte June sluttet jeg å føle meg alene”

Møttes på demonstrasjon

I august holdt June Holm appell under demonstrasjonen i Oslo for å styrke rettssikkerhet for kvinner. Der fortalte hun sin historie om de to voldtektene hun opplevde som 18-åring. Den ene mannen ble dømt, den andre gikk fri. I likhet med Andrea Voll Voldum, som ble dopet ned og voldtatt av tre eldre menn i Hemsedal i 2014, opplevde Holm å få posttraumatisk stressyndrom etter det som skjedde.

– Jeg gikk bort til June etter appellen, og følte meg med en gang knyttet til henne. Jeg hadde aldri før opplevd at noen hadde det på samme måte. Da jeg møtte June sluttet jeg å føle meg alene, forteller Voldum.

– Etter noe slikt føler du deg enormt alene med følelsene. Det er vanskelig å forklare for dem som ikke har opplevd det selv, sier Holm.

– Trenger ikke stresse med å bli frisk

Nå går dagene i bølger. Noen tyngre enn andre. Under stress kan June få flashbacks eller panikkangst, og det blir lite søvn.

– Jeg blir nok aldri helt kvitt det, sier Holm.

Også for Andrea går dagene litt lettere enn før.

– Det ødelegger ikke hverdagen på samme måte som det gjorde, men samtidig har jeg funnet ut at jeg ikke trenger å stresse med å bli frisk.

“Hva har jeg gjort galt i livet mitt som førte til dette?”

Fikk skyldfølelse

Verken Holm eller Voldum ønsker å la voldtektene definere dem. Og selv om de har vært i forhold i ettertid, innrømmer begge at de mistet tillit til menn som følge av voldtektene. Samtidig har skyldfølelse fått dominere mange av tankene, noe de mistenker er en altfor vanlig følelse blant personer som er utsatt for voldtekt.

– Jeg kjente meg skitten og ble redd for å få de samme følelsene igjen. Det er ganske sterke og ubehagelige følelser. Du tenker på om du kunne gjort noe annerledes. Hvorfor dro jeg dit? Fortjente jeg det? Hva har jeg gjort galt i livet mitt som førte til dette?

– Jeg sluttet på videregående på grunn av kyssesyken. I mitt hode innbilte jeg meg at det som skjedde var en straff, sier Voldum.

– Altså alle andre forklaringer enn at det utelukkende var overgriper sin feil?

– Ja. Du prøver å finne feil ved deg selv, og det ødelegger selvtilliten totalt. Jeg sluttet å gå på butikken fordi jeg var redd for at alle skulle lese ”voldtatt” i pannen min. Det er viktig å vite at følelsene er normale.

I ettertid holder Voldum mer øye på drinken hvis hun er på byen. I tillegg kan moren spore henne gjennom telefonen, det gjør dem begge tryggere.

– Men det er heller gutter og menn som bør tenke over hvordan de oppfører seg. Det er aldri jenta sin feil at hun var i den situasjonen. Vi er ferdige med kort skjørt-debatten, mener Voldum.

“Jeg ville ikke være usynlig lenger.”

– Trenger kurs i voldtekt

Etter at retten frikjente de tre mennene i saken til Voldum, identifiserte hun dem på Facebook. Det skapte en enorm mediedebatt. Men Voldum angrer ikke.

– Tvert imot, jeg vil heller si at jeg er stolt av det. Jeg ville ikke være usynlig lenger. Noen mener at jeg gjorde det som hevn, men det første jeg tenkte etter dommen var å advare andre mot dem.

Voldum og Holm har liten tillit til rettssystemet etter sine egne opplevelser. Begge to mener at meddommere (dommere uten jussbakgrunn) burde blitt kurset i voldtekt.

– De forstod ikke at jeg kunne være mentalt bevisstløst, men at kroppen min likevel kunne være våken – slik dopet MDMA fungerer. Du føler at du som offer sitter på tiltalebenken – det er vi som må bevise at det har skjedd noe kriminelt, sier Voldum.

Holm er skeptisk til at de som dømmer i ranssaker er de samme som dømmer i voldtektssaker.

– I rettssaken min viste advokaten til tiltalte et foto hun hadde funnet av meg der jeg smilte. Vedkommende mente at jeg ikke kunne klare å smile hvis jeg virkelig hadde opplevd å bli voldtatt, forteller Holm.

“Jeg har hatt frivillig sex som jeg har angret på, og det er absolutt ikke det samme som voldtekt.”

Vil øke kunnnskapen

Også i saken til Voldum ble hun rådet til å vente med anmeldelsen et par dager, i tilfelle hun skulle angre.

– Jeg har hatt frivillig sex som jeg har angret på, og det er absolutt ikke det samme som voldtekt. Du får ikke PTSD av angresex, slår Voldum fast.

– Å vinne slike rettssaker er som å vinne i lotto. Det er alltid formildende omstendigheter eller unnskyldninger. For eksempel spilte advokatene veldig på at to av overgriperne hadde barn. Uansett er det ganske drøyt å gå fra en tiltale på 21 år, bli dømt til 6 og 6,5 år, for deretter å bli frikjent.

Nå ønsker de å øke kunnskapen om voldtekt gjennom stiftelsen. Så langt har det blitt en fulltidsjobb.

– Telefonene og epostene har kommet døgnet rundt. Nå reiser vi rundt for å holde foredrag. Det er dette vi har lyst til å gjøre framover, sier Holm, som ikke ønsket å la engasjementet slutte ved demonstrasjonene.

– Vi vil hjelpe andre som har blitt utsatt, i tillegg til å endre holdninger – både hos politi, rettsvesen, lærere og blant folk flest, sier Voldum.

Så langt har de to damene fått flere henvendelser fra unge kvinner som forteller om sine opplevelser. Voldum og Holm ønsker også menn velkomne til å ta kontakt.

– Vi har ingen faglig kompetanse, men ønsker å vise støtte der vi kan. Det er viktig å vite at andre tror deg.

 

Sammen med Norske Kvinners Sanitetsforening har Under Arbeid lansert kampanjen Ja Betyr Ja. Vi vil bidra til en trygg russefeiring, og ta samtalen om seksuelle relasjoner fra “nei er nei” til “ja betyr ja”. Følg gjerne kampanjen på Facebook og Instagram! #jabetyrja

 

Hovedbilde: Espen Solli: espen-solli.com