Kvinnefronten starter opp i Stavanger

– Nyhetsbildet den siste tiden har vist behovet for en samlet feministisk front.

25.04.2017

Denne våren har Kvinnefronten startet opp i Stavanger, etter mange år i dvale. Anne Nijdam (17) ønsket seg en plattform for feministisk debatt og aktivisme, og tok kontakt med hovedkontoret i Oslo. Ettersom Kvinnefronten ikke hadde vært aktiv i byen på lang stund, ble hun oppmuntret til å gå i gang med et lokallag selv. I dag sitter fem i styret, med Anne som leder.

Anne Nijdam (17), leder i Kvinnefronten Stavanger. Foto: privat

Hva gjorde at du ønsket å engasjere deg?

Nyhetsbildet den siste tiden har vist behovet for en samlet feministisk front. Valget i USA, innskrenkninger av abortrettigheter i Polen – vi har sett flere eksempler på at kvinnerettigheter rundt omkring i verden blir slått ned på. Mange har fått øynene opp for at likestillingen ikke går framover av seg selv, men må forsvares og kjempes for.

Du går i første klasse på videregående. Hvor vanlig er det å kalle seg feminist eller være opptatt av likestillingspolitikk?

En sier ikke direkte at en er feminist, men det er vanlig å dele innlegg på Facebook og fronte feministiske holdninger. Når jevnaldrende fremdeles har negative oppfatninger av ordet, vil en helst unngå å identifisere seg med det.

Jeg har fått inntrykk av at det nå er lettere å være ung og erklære seg feminist, men det kommer vel helt an på hvilket miljø en er i?

Jeg går på skolens forskerlinje, som består av 2/3 gutter. For min del har det alltid vært selvsagt at jeg skulle studere realfag, og har vokst opp med tanken om at alle yrkesmuligheter er åpne for meg – også de mest mannsdominerte bransjene. Så jeg blir veldig forbauset når venninner av meg med gode karakterer i realfag tror de selv ikke har en framtid her. De mener resultatene sine er en kombinasjon hardt arbeid og flaks – tanken om at de faktisk er flinke har ikke slått dem.

Å tørre å bryte ut

For ikke så lenge siden rapporterte en studie nettopp dette – at der gutter tror de er genuint dyktige i fysikk og matte, tenker jenter at de har ingen naturlige evner i faget. Hvilke utfordringer ser du ellers i det å være en ung jente i dag?

Sosiale medier er med på å forsterke inntrykket av at du må være og se ut på en bestemt måte. Dette gjelder ikke kun jenter – også gutter opplever økt kroppspress på disse arenaene. Malen som skapes gjør det vanskelig å skille seg ut, gjøre noe på en annen måte, fordi aksept og anerkjennelse kommer i form av likes. Det er målbart om du passer inn i normen eller ei. Å tørre å bryte ut, gjøre noen feil – det vet jeg mange på min alder sliter med, inkludert meg selv. I tillegg er det skremmende å se hersketeknikkene og trakasseringen som kommer øyeblikket du som jente ytrer deg i offentligheten.

Åpent møte på Sting Nere

Hvilke visjoner har Kvinnefronten Stavanger framover?

Når vi har kommet skikkelig i gang, håper jeg å få på plass en Jentefront, slik de har fått i Oslo. Allerede lørdag 6. Mai kl. 14.00 skal vi ha et åpent møte på Sting Nere, der lederen for Jentefronten i Oslo, Oline Rustad, er en av innlederne. I tillegg vil vi prøve å få til et felles møte med LO om lønn og rettigheter i arbeidslivet, kontrakter, heltid/deltid osv. Vi vil dessuten dele ut løpesedler 1. mai, og starter en studiesirkel i antirasistisk feministisk arbeid til høsten. Alle aktiviteter vil fortløpende bli lagt ut på Facebook-siden vår.

Hvordan kan man melde sin interesse – og når er neste møte? 

Interesserte kan ta kontakt direkte med meg, eller sende en melding til oss på Facebook. Og neste åpne møte er som sagt lørdag 06.05 kl 14.00 på Sting. Selve programmet kommer på FB-siden vår!

Hvem er egentlig Kvinnefronten?

Kvinnefronten er en partipolitisk uavhengig medlemsbasert kvinneorganisasjon, som drives hovedsakelig på frivillig basis. Den ble grunnlagt i 1972. Arbeidet deres strekker seg lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Organisasjonen kjemper mot alle politiske, økonomiske og religiøse systemer som baserer seg på utnytting av mennesker.

Kvinnefronten er opptatt av å integrere perspektiver som postkolonialisme, betydningen av og inkludere ikke-vestlige ståsteder, samt interseksjonalitet, undertrykking ut fra kjønn, klasse og seksualitet, i sitt feministiske perspektiv.

Beskrivelse hentet fra Kvinnefrontens hjemmeside. 

Hovedillustrasjon: Red Women’s Workshop