Kjemp, flykt, eller frys

Mangel på motstand må aldri forveksles med samtykke.

28.02.2017

#jegharopplevd at min egen kjæreste har hatt sex med meg mens jeg sov. Jeg har også opplevd to andre voldtekter av to forskjellige gutter. Den første gangen ble jeg lammet og klarte nesten ikke reagere pga frykt. Den andre gangen klarte jeg å reagere, bruke motstand, men hva hjalp det, gutten var fortsatt sterkere enn meg.

#jegharopplevd å våkne på bussen med en manns hånd helt øverst på innsiden av låret mitt. Jeg var så redd at jeg ikke turte å kjefte, jeg bare gikk av på neste stopp, lenge før jeg egentlig skulle av.

Sa hun nei? Gjorde hun motstand? Hvorfor løp hun ikke? Dette er vanlige spørsmål folk stiller seg når de hører om en voldtekt eller et overgrep. Offeret burde gjøre mer for å forsvare seg, for å vise at handlingen virkelig var uønsket. Hvis ikke kan det jo ha vært en misforståelse. Han skjønte ikke at hun ikke ville, eller han tenkte at hun bare var litt ”hard to get.” Disse holdningene er problematiske, fordi de skiller mellom verdige og uverdige ofre, basert på oppførselen til offeret under overgrepet.

Offeret skal helst ha gjort mest mulig motstand.

For å dømmes som en overgriper, skal offeret helst ha gjort mest mulig motstand, gjerne både fysisk og verbal. Det er kanskje naturlig å tenke at en selv vil få denne reaksjonen hypotetisk sett, i alle fall dersom man blir angrepet av en person på samme størrelse. Men når overgrepet først skjer, reagerer man gjerne ikke slik man hadde sett for seg – eller slik samfunnet forventer at et offer skal oppføre seg. Det er fordi en av de mest vanlige reaksjonene på truende atferd rett og slett er å fryse til.

Freeze-responsen

–  En opererer gjerne med begreper som freeze, flight eller fight for hvordan en reagerer i en truende situasjon. Nervesystemet vårt reagerer på et millisekund nivå dersom det finnes signaler på reell fare eller tenkt trussel, og disse er viktige stressresponser som hjelper oss i disse situasjonene, sier traumeforsker og førsteamanuensis Anna Marita Milde ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi, Universitetet i Bergen, til studentavisen Samviten.

Ifølge Milde handler freeze-responsen om aktivering av den delen av nervesystemet som ikke muliggjør hverken flukt eller angrep, som for eksempel når et dyr under angrep legger seg ned og spiller død. Dette er en respons som kan øke sjansen for overlevelse.

– Lignende respons kan rapporteres fra kvinner som utsettes for seksuelle overgrep, hvor man gir opp kamp eller flukt, og overgir seg. Dette kan gi en følelse av nummenhet, av å ikke være tilstede i hendelsen. Responsen, eller mangelen på respons, kan prege livet senere. Det kan føles som om en sitter fast i et handlingsmønster som kroppen ikke blir ferdig med.

Reaksjonene skjer raskere enn bevisste tanker. Normalt er det den delen i hjernen som heter Cortex (hjernebarken) som står for fornuftige beslutninger, rasjonelle tanker og som gjør at vi tilpasser oss situasjoner. I en krisesituasjon overstyres Cortex av Amygdala (følelsessenteret), som reagerer raskere og får informasjon før Cortex.

– Uansett hvilken respons en har, er dette automatiske, og ikke valgte responser, sier traumeforskeren til Samviten.

Ikke tilstede i egen kropp

Mange kvinner som forteller om voldtekt, skildrer en følelse av å ikke være tilstede i egen kropp når de utsettes for overgrepet. Kroppen føles nummen og ukontrollerbar. Etterpå sliter ofrene med skyldfølelse og skam fordi de gjorde for lite for å hindre overgrepet i å skje. De som anmelder blir gjerne gransket og avhørt i timesvis om egen atferd, som ofte er mer utslagsgivende for dommen enn oppførsel til overgriper.

At kroppen kan gå i frys er en automatisk respons på en trussel.

Det at kroppen kan gå i frys er som traumeforskeren sier, ikke en valgt handling. Det er en automatisk respons på en trussel. De som opplever at kroppen deres blir utsatt for uønskede handlinger, bestemmer seg altså ikke frivillig for å la være å gjøre motstand. Der og da opplever de at de har valget mellom å la overgriper utføre voldtekten/overgrepet, eller å dø (og selv om man skulle ønske å dø, vil kroppens overlevelsesmekanisme prøve å hindre dette ønsket, og således reagere med å fryse til).

Styrke kunnskapen om voldtekt

Likevel er ikke frys-responsen særlig godt kjent blant den store allmuen. De fleste har hørt om fight og flight, altså at man kjemper eller flykter. Står man foran en slik trussel, vil det økende adrenalinet forbedre synet og hørselen, og du vil også bruke mest mulig muskulatur på en gang, slik at du har størst sjanse for overlevelse. Men er trusselen for stor, for eksempel at motstanderen er mye større enn deg selv, eller at du er i mindretall, er sjansen større for at hjernen velger å flykte – eller fryse.

Folk generelt og dommere spesielt bør være klare over at frys-responsen er en menneskelig – og ufrivillig – reaksjon i overgrepssituasjoner. Hvis dommere og meddommere ikke holder følge med traumeforskningen, vil de i større grad risikere å avvise voldtektsofre som frøs til under overgrepet.

– Det finnes ikke noen standardoppskrift for hvordan man skal reagere i en voldtektssituasjon. Derfor er det viktig at de som skal dømme i voldtektssaker har kunnskap om seksuelle overgrep og skadevirkninger. For eksempel at det ikke er uvanlig å stivne til litt. Jeg håper at meddommeres kunnskap om seksuelle overgrep blir styrket, slik at man får en større forståelse for fornærmedes reaksjoner, sa advokat Hege Salomon til Bergens Tidende i oktober.

Trengs bevissthet om fryserespons

Debatten om Hemsedal-voldtekten hadde på det tidspunktet rast i flere uker, og Salomon ble i den sammenheng intervjuet om meddommerne (de ikke-fagkyndige dommerne) sin kunnskap om voldtekt. I Hemsedalsaken ble offer Andrea Voll Voldum sin forklaring trukket i tvil av disse, blant annet fordi hun (tross svært høy mengde dop i blodet) hadde øynene åpne, og tilsynelatende ikke syntes å gjøre motstand på de fotografiene som fantes av hendelsen.

For at meddommere skal få større kunnskap om voldtekt, trengs det mer fokus på frys-responsen i media og i samfunnsdebatten om voldtekt og overgrep. I serien The Fall, som av mange blir kalt en feministisk serie, får vi et lite glimt av dette.

I serien The Fall forklarer hovedpersonen, politioverbetjent Stella Gibson (Gillian Anderson) mannen til en kidnappet kvinne om frys-responsen:

“Hvis hun ble med ham, så var det fordi hun var livredd. Det betyr ikke at hun samtykket”, sier Stella Gibson til kvinnens ektemann.

Det er svært viktig at forskningen på overgrep og hvilke responser som er vanlige, blir formidlet ut til samfunnet, slik at rettsapparatet bedre kan klargjøre det korrekte handlingsforløpet. Men viktigst er det for de ofrene som sitter igjen med å skamme seg fordi de ikke forstår hvorfor de ikke utøvde (mer) motstand. Å vite at dette er en normal menneskelig reaksjon, ikke minst en ufrivillig en, må jo bety svært mye for deres følelse av egen rolle i det som skjedde.

Mangel på motstand trenger ikke bety at handlingen var ønsket.

Dessuten bidrar denne kunnskapen til å redusere stigmatisering av ofre som rettmessig blir utsatt for overgrep. Det betyr ikke at mangel på motstand skal bli en unnskyldning for å kunne lyve om overgrep i rettssalen. Det betyr at mangel på motstand ikke trenger bety at handlingen var ønsket.

#Jegharopplevd å fotografere under en bro i Oslo, midt på dagen – og bli plystret på. Når jeg tar ned kameraet, snur meg så er det en gutt som går forbi meg mens han sier ” kom og ta bilde av det her’a” mens han tar hånden om underlivet sitt. Jeg blir sjokkert og sier “skjerp deg’a”. Han blir forbannet, kommer mot meg mens han sier “hva faen, din jævla hore hva er det du vil”. Jeg blir redd, fyser – og greide ikke bevege meg. Heldigvis kom det en annen fyr, som stopper den tydelig forbannede gutten, og fikk han bort. Da han hadde kommet seg 5m unna, skriker han mot meg ” jævla hore, jeg skal komme og voldta deg” mens han plukker opp en stein og kaster den etter meg. Jeg var 17, og livredd.

Historiene er hentet fra Fett.no

 

Sammen med Norske Kvinners Sanitetsforening har Under Arbeid lansert kampanjen Ja Betyr Ja. Vi vil bidra til en trygg russefeiring, og ta samtalen om seksuelle relasjoner fra “nei er nei” til “ja betyr ja”. Følg gjerne kampanjen på Facebook og Instagram! #jabetyrja