Jeg savner et søstersamhold

Spoiler alert, vi lever under et patriarkat. Et samfunn hvor menn velger andre menn framfor kvinner, hvor kvinner blir misbrukt og kuet fordi de er kvinner. Så hvorfor er det ikke et tettere samhold mellom oss? Hvor er søstersolidariteten?

27.09.2016

At det er mest normalt for jenter å være med folk av det samme kjønn er ikke nødvendigvis et søstersamhold. På skolene leker guttene og jentene atskilt. Det sier noe om hvor bevisste små gutter og jenter er på sine egne kjønn og posisjoner. Men jentene holder ikke sammen nødvendigvis på grunn av noe søsterskap.

Jeg pratet med samtlige venninner om dette emnet. De er enige i at de savner et samhold mellom jenter, men uenige i årsaken til at det mangler slike fellesskap.

Noen mente at det skyldes et svekket patriarkat de siste tiåra, og at vi derfor ikke trenger et like tett samhold av jenter lenger. De mener at jenter bør føle seg like trygge dersom de blir kjørt hjem fra fest av en gutt som av en annen jente.

På den andre siden var det noen som mente at et svekket samhold mellom jenter skyldes et forsterket patriarkat. At skillet mellom jenter og gutter, kvinner og menn har blitt større. – De hevdet at samfunnet vårt er strukturert slik at kvinner skal konkurrere mot hverandre. For eksempel blir kvinner umiddelbart stemplet som en «kvinnelig komiker», «kvinnelig forfatter», og liknende. Det er problematisk. Disse yrkene er ofte mannsdominerende og det er derfor ofte bare plass til én slik “kvinnelig …”. På den måten blir kvinner tvunget til å konkurrere mot hverandre.

Heldigvis vet jeg hva søstersolidaritet er. Jeg vokste opp med mange sterke kvinner rundt meg, i tillegg til gode venninner som har hjulpet meg med å navigere i en mannsdominerende verden. Men ikke alle jenter er heldig nok til å ha den bakgrunnen, og lærer aldri viktigheten i det å støtte andre jenter.

Desto eldre jeg blir, jo mindre føler jeg at det fins nettverk av jenter som alltid har ryggen min. Det skjer et skifte en eller annen gang på barneskolen. Venninnene mine gikk fra å være lekekamerater til å bli konkurrenter. Konkurranse om gutter (først og fremst), klær og utseende, skole- og idrettsprestasjoner og så videre. Nå er jeg i midten av tenårene, og møter stadig flere jenter som heller ønsker å være venner med gutter enn jenter. Det er på en måte status å ha flere venner av det motsatte kjønn. Når jenter ikke menger seg med andre jenter, så slutter vi også å prate sammen om de utfordringene og erfaringene som er særegne for oss.

14322387_1186230751447551_438530100270718384_n

Som tenåring kjenner jeg også på hersketeknikker. De kommer fra begge kjønn. Jeg føler ikke at jenter bruker hersketeknikker på gutter, men på andre jenter (jeg har sjeldent sett gutter som bruker dette på gutter). Jeg har tatt meg selv i å bruke hersketeknikker på andre jenter. Vi bruker dem for å få andre til å føle seg mindre – bevisst eller ubevisst, usynlig eller synlig. Å gi slike jeg er mer vellykket enn deg-kommentarer. Eller å kommentere på andre jenters utseende, ofte kamuflert som råd. Jeg vet ikke hvordan dette manifesterer seg blant eldre kvinner, men så langt i mine 16 år er det fortsatt en tydelig del av alle forhold jeg har hatt med jenter på min egen alder.

I ikoniske filmer som Mean Girls møter vi på et klassisk eksempel om en jente som vil rive andre jenter ned: Regina George. Denne ‘bitchy’ karakteren blir fremstilt som ignorant, ond og manipulativ, og karakterene i denne filmen ender med å forstå at det er nytteløst å behandle hverandre sånn. Men i den virkelige verden har vi enda ikke våknet opp.

Når jenter ikke har et samhold med andre jenter – eller slutter å henge med dem i det hele tatt – så slutter vi også å prate om de utfordringene og erfaringene som rammer oss som jenter. Noen eksempler på det er voldektskulturen, skjønnhetstyranniet, tabu over kvinners kropp og liknende. Og da er det åpenbart at vi glemmer at vi er alle kvinner og at vi har noe som kan forene oss.

En vis kvinne sa til meg en gang at “selv om den ondeste kvinnen i verden hadde blitt voldtatt så hadde jeg fortsatt trudd hu og støtta hu.” Kan ikke alle vi kvinner stå i en ring rundt et bål og synge kombaya? Jeg tar med tamburinen.