Feministnytt!

Når patriarkatet tror det kan gjøre som det vil.

27.03.2017

Etter noen horrible dommer der vold mot kvinner har blitt unnskyldt på alle tenkelige måter, har vi de siste dagene fått noen gode eksempler på at systemet fungerer slik det skal. En mann i Kristiansand ble dømt for grov mishandling av samboeren sin, og lagmannsretten konkluderte denne uken med at det ikke er «riktig å gi lavere straff for berettiget håp om sex». Presiseringen gjaldt en voldtektssak der kvinnens oppførsel hadde vært et element i straffeutmålingen. Saken ble anket, og nå har ordlyden endret seg til å legge skylden der den skal ligge: hos overgriperen. Under utsagnet «Et berettiget håp om sex» ligger det en idé om at noen voldtekter er mer sympatiske enn andre – dette er livsfarlig. Sex uten samtykke er voldtekt, punktum.

I bildet under ser vi visepresident i USA Mike Pence sammen med en gjeng hvite menn. Her snakker de om hvordan de skal kvitte seg raskest mulig med fødselspermisjon, abort og prevensjon. Slike bilder blir det nok mange av framover. Men på fredag, da republikanerne endelig skulle erstatte Obamacare med sin egen katastrofale helsereform, manglet de flertallet for å få den vedtatt. Løsningen ble å trekke den, og ikke vise hvor flau en var.

Snart er det premiere på tv-adaptasjonen av Margaret Atwoods utrolig forstyrrende The Handmaid’s Tale. Se traileren under – dette blir såå bra! The Guardian har også skrevet en superinteressant sak om feministisk science fiction gjennom tiden – sjekk den ut her! 

«Aristoteles mente at de var dyr. Martin Luther slo fast at anatomien deres gjorde at de bare egnet seg til å sitte. Og psykoanalysens far, Sigmund Freud, var overbevist om at det beste var at de holdt seg unna tankekrevende virksomhet.» Hvem snakkes det om her, mon tro? Kvinns, of course. Bladet Historie skriver om alt det rare menn har trodd (og tror) om det motsatte kjønn.

I Israel har ultra-ortodokse menn sørget for at kvinner ikke får snakke i begravelser, under bønn, eller på radio. Dette finner ikke kvinner seg i, og går rettens vei for å kunne få sin stemme hørt. Dessverre er det ikke alltid de vinner fram. Les mer her. 

For ikke så lenge siden gjorde en deltaker på serien Bloggerne det klart at hun syntes menn som trillet barnevogn var helt ute å kjøre. Det eneste som reddet dem fra hennes forakt, var tanken om at de sannsynligvis var homofile. For også kvinner løper patriarkatets ærend, der det gjelder å vise at du heier på et samfunn der kvinner og menn vurderes etter ulike kriterier. I hverdagen bruker du energi og tid på å dømme alle som som bryter med normen du prøver så hardt å være tro mot. The Huffington Post har en fin sak om tematikken, der skribenten blant annet skriver:

Patriarchal and misogynistic systems will break down when women stop holding themselves and fellow women to its ridiculous standards. When we learn to be kinder to ourselves and allow each other the freedom to be who we want to be.

Sverige jobber aktivt for en filmpolitikk der halvparten av filmstøtten går til kvinner. Hvorfor Norge bør følge etter, kan du lese i Klassekampen. 

Men like viktig som kvinner i regi- og produsentrollen er dynamiske, allsidige kvinnelige karakterer. I et intervju med The Guardian sier Geena Davis, dronningen av representasjon i film og TV at «Our motto is: if they can see it, they can be it. Completely unconsciously, boys and girls are getting the message that girls are less important and less valuable to our society, because they’re not there. And if they are there, they’re not talking.”

Ukens oppfordring: mer kvinner i film og TV, og et rettsvesen som tar vold mot kvinner på alvor!