En solskinnshistorie

Med en bachelorgrad fra Egypt, master fra Jordan og arbeidserfaring fra Syria: hvordan får man innpass på arbeidsmarkedet i Norge?

14.05.2017

Personen som stilte til intervju ønsket ikke at navnet hans skulle være kjent, derfor har vedkommende fått et fiktivt navn.

Han har bachelorgrad fra Egypt. Jobberfaring fra Syria. Han har jobbet og tatt mastergrad i Jordan. Utdanningsveien har vært lang og variert for farmasøyten Ahmed. Det er snart 3 år siden han reiste fra Syria til Norge. Omtrent halvparten av denne tiden har han jobbet innenfor det norske helsevesenet.

Innen farmasi er det stort sett like prinsipper i hele verden. Det har vært en fordel for meg, sier Ahmed når han forteller om de ulike studieplassene, jobbene og stedene han har vært innom.

Et system som tar tid

Innvandrere i Norge som har utdanning fra et annet land, må ofte henvende seg til NOKUT – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. NOKUT er til for å forenkle utenlandske jobbsøkeres vei ut på det norske arbeidsmarkedet. Utdanningen blir sammenlignet med tilsvarende utdanning i Norge.

Denne prosessen tar dessverre tid – et kjent fenomen i det norske byråkratiet.

I Ahmeds tilfelle tok det hele åtte måneder før hans farmasiutdanning ble godkjent her i Norge. Likevel ble hans bachelor og master fra Egypt og Jordan kun regnet som en treårig bachelorgrad av NOKUT.

For å jobbe som farmasøyt i Norge kreves mer enn en bachelor- eller mastergrad i faget. Det kreves også autorisasjon fra Helsedirektoreatet. Da får en alle rettigheter, uten begrensninger. Et alternativ er en lisens – en begrenset rett til å utføre yrket.

Det langsiktige målet er å få full autorisasjon.

Prosessen med å få autorisasjon eller lisens tar ofte lang tid. Etter fem måneder fikk Ahmed to års lisens til å jobbe som farmasøyt innenfor det norske helsevesenet. Det langsiktige målet for Ahmed er å få full autorisasjon, men foreløpig er han veldig glad for muligheten til å ha en jobb som han både har ønsker og kvalifikasjoner for.

Nøkkelen til arbeidslivet

Ahmed er tydelig på at den største utfordringen har vært det første steget inn i det norske arbeidsmarkedet. Med sin flyktningbakgrunn, manglende språk og manglende nettverk var det vanskelig å få den første muligheten. Han mener dette gjelder for de fleste innvandrere som nylig har kommet til Norge. På grunn av slike forutsetninger, kan en jobbsøknad og CV få dårlig feste, til tross for gode og relevante kvalifikasjoner. Assosiasjoner til status som flyktning og svake norskferdigheter, kan føre til at arbeidsgivere tar raske avgjørelser på bakgrunn av forutinntatte holdninger.

Jobbsøkere med en annen hudfarge eller et annerledes navn kan ofte oppleve å bli vurdert ut fra et diskriminerende og urettferdig grunnlag.

Ahmed startet i arbeidspraksis, fortsatte som ferievikar og er nå i hundre prosent vikarstilling.

Ahmed var imidlertid positiv til at når man hadde fått en fot innenfor arbeidslivet ble det ofte enklere å jobbe seg oppover. Han selv startet i arbeidspraksis, fortsatte som ferievikar og er nå i en hundre prosent vikarstilling. Det viktigste for han er at han får bruke utdanningen og tidligere arbeidserfaring til å jobbe innenfor noe han interesser seg for og som han føler han mestrer.

Ahmed føler seg nå sett og vurdert ut fra de kvalifikasjonene han viser frem: utdanning, erfaring og en forståelse for farmasifaget. Hva han heter, hvor han er fra og om norskkunnskapene ikke er helt feilfri, har ikke vært et tema – han har fått vist frem hva han kan og det har vært bra nok.

Et positivt og ikke-diskriminerende arbeidsmiljø

Når jeg spør Ahmed om han har opplevd noen form for negativ behandling på grunn av hans status som flyktning eller hans navn, er han klar på at han har vært veldig heldig. Han har blitt tatt godt imot ved alle arbeidsplasser han har vært innom, og skryter veldig av kolleger og arbeidsgivere.

De har vært interessert i min bakgrunn og spurt masse. På personalmøter tar de alltid hensyn til min religion og at jeg ikke spiser svin.

I løpet av de to timene jeg pratet med Ahmed sitter jeg igjen med et inntrykk av en mann som ser tilbake på karrieren sin som en positiv, lærerik og fin utvikling. Det har vært mye venting, mange tanker og flere sjanser har blitt tatt – men alt i alt har han fått et godt og positivt forhold til arbeidsmarkedet i Norge.

Ahmed sine opplevelser gir oss allikevel håp.

For mange innvandrere, både like og ulike fra Ahmed, har ikke veien inn i et norsk arbeidsliv vært like enkel og hyggelig. Ahmed sin opplevelse gir oss likevel håp om at mennesker med innvandrerbakgrunn både skal og kan få en reell sjanse på det norske arbeidsmarkedet.

Sjansen de får skal være basert på de kunnskapene og ferdighetene de har, ikke hva de heter eller hvor de er fra. Til tross for at utdanningsgodkjenning av NOKUT tar tid, bidrar denne ordningen likevel til at personer med utenlandsk utdanning får mulighet til å vise frem sine faglige kvalifikasjoner i både jobbsøkerprosessen og i arbeidslivet.